Økonomiguiden.com

Denne artikkelen er ment for dem som har pådratt seg mye forbruksgjeld, slik som kredittkortgjeld, forbrukslån og andre fakturakrav. Artikkelen gjelder både for dem som er a jour med betalingene og dem som ligger på etterskudd og muligens har havnet hos inkassobyråene.

Når du sliter med mye forbruksgjeld, gjerne med veldig høy rente, så er det vesentlig å betale denne ned så fort som mulig. Dog kan det ha mye å si for din økonomi hvilken strategi du velger når du jobber for å betale ned på gjelden.

Sjekk alltid om du har mulighet til å refinansiere først.

For de aller fleste som sliter med mye forbruksgjeld, så er mye av denne gjelden kredittkort og forbrukslån, gjerne med rentesatser på opp mot 20- 30% årlig rente, spesielt på kredittkort. All annen forbruksgjeld som er forfalt følger normalt den alminnelige forsinkelsesrentesatsen som tilsvarer satsen på styringsrenten med et påslag på 8 prosentpoeng.

Forbruksgjeld som ikke betales i sin helhet til forfall er med andre ord dyrt.

Dersom du eier bolig selv, bør du derfor alltid undersøke om det er mulig å «bake» forbruksgjelden inn i boliglånet, slik at du får normalt boliglånsrente på all gjelden din. Ved å gjøre dette tiltakene alene kan du spare mange tusenlapper hver måned, samt at du får muligheten til å betale ned gjelden over en lengre tidsperiode slik at du får en mer romslig hverdagsøkonomi.

Dersom du ikke eier bolig selv er det mulig å stille andres bolig som sikkerhet for et slikt refinansieringslån med boliglånsrente. Dette forutsetter at noen er villig til å stille sin bolig som sikkerhet for ditt lån, normalt er dette foreldre eller annen nær familie. Dette er ikke noe noen av partene bør se lett på da det er en stor risiko for den som stiller boligen sin som sikkerhet dersom du misligholder lånet ditt.

Det tredje alternativet er å refinansiere forbruksgjelden inn i et nytt større forbrukslån. Da får du samlet all gjeld i ett lån, noe som gjør det hele mer oversiktlig, samt at du gjerne kan få noe lengre nedbetalingstid hvis det er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt. Normalt vil du også få en del lavere rente ved en slik løsning enn ved mange smålån, men det er ingen selvfølge. Det er derfor helt vesentlig å regne på det hele og finne ut om det faktisk er lønnsomt å gå for denne løsningen.

Sistnevnte løsning med å bake all gjeld inn i et nytt forbrukslån er i denne sammenheng en nødløsning i forhold til å få et lån med sikkerhet i bolig med boliglånsrente, noe som vil være mye mer lønnsomt.

Hvordan velge hvilken gjeld du skal betale ned på først.

Når du skal betale ned på gjeld bør du som en hovedregel alltid betale ned mest mulig på den gjeldsposten med høyest rente. Frem til den gjeldsposten er betalt, så betaler du minst mulig ned på resterende.

Dette fortsetter du med når første gjeldspost er betalt og begynner på neste gjeldspost som nå har rykket opp på førsteplass når det gjelder høy rentesats.

Dette betyr ikke at du skal velge bort helt nødvendige utgifter som er nødvendig for å beholde tak over holdet, strøm, barnehage og lignende, utgifter som er helt nødvendig for at hverdagen skal gå rundt. Dette er utgifter du alltid bør prioritere selv om renter ved forsinket betaling av disse postene er lavere.

I tillegg er det vesentlig å vurdere om krav som er på vei til inkasso eller rettslig innkreving bør få ekstra prioritet for å unngå ekstra omkostninger og eventuelt annet ubehag. He må du gjøre en helhetsvurdering ut ifra din situasjon.

Gamle strømregninger, barnehageregninger og lignende som har forfalt og hvor du ikke lenger er avhengig av leveransen fra den leverandøren, prioriterer du imidlertid som all annen gjeld. Den med laveste renter prioriteres sist.

Over tid vil du kunne betale ned mye mer gjeld ved å alltid prioritere gjeldspostene med høyst rentesats. For eksempel vil en gjeldspost på kr 100.000,- med 25 % årlig rente i stedet for 15 % årlig rente, betyr kr 10.000,- ekstra i årlige rentekostnader.

Betal alltid hovedstol først på inkassosaker.

På gjeld som er sendt til inkasso regnes det ikke rentes rente. Det betyr at det kun er det opprinnelige kravet som er rentebærende. Som skyldner har du rett til å velge hvilken del av kravet frivillige innbetalinger skal gå til dekning av. Hvis du ikke spesifiserer dette før eller ved innbetaling kan inkassobyrået bestemme dette selv.

Inkassobyrået vil normalt velge å dekke renter som er påløpt etter inkasso først. Ved å gjøre dette vil du over tid måtte betale mye mer enn om innbetalingen gikk til dekning av hovedstol.

Ved å betale hovedstol først vil den rentebærende delen av kravet synke, og det vil for hver innbetaling medføre at det løper på mindre månedlige renter.

Hvis du ikke gjør dette og betaler et avdragsbeløp som er lavere enn påløpte renter, samt at innbetalingen går til dekning av renter, havner du i en ond sirkel hvor kravet aldri blir nedbetalt.

Husk derfor at du alltid krever at dine frivillige delbetalinger skal gå til dekning av hovedstolen først når du betaler på en inkassosak. Deretter dekker du inkassoomkostninger, som også er rentebærende, men kun med en sats tilsvarende forsinkelsesrentesatsen.

Det er ingen hensikt å betale ned på gjeld dersom du er varig ute av stand til å bli gjeldfri.

Dersom du har så mye gjeld at uansett hvor mye gjør for å betale ned på gjelden så vil du aldri bli gjeldfri, så er det ingen hensikt i å strebe etter å betale ned på dette.

I slike tilfeller er du mye bedre tjent med å søke en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Dette medfører forenklet forklart at du i en 5 års periode kun beholder den delen av din inntekt som er nødvendig til boutgifter og livsopphold, mens eventuelt overskytende går til dekning av gjelden. Når disse 5 årene er over, skal resten av gjelden slettes etter nærmere bestemmelser i gjeldsordningsloven. Du får med andre ord en ny start etter disse 5 årene.